
Et av mine lyspunkt her i livet, er min kjæreste, Øystein. Måten vi ble kjent på, var via Hamarungdom, nettstedet over alle nettsteder. Zepp0_89 og *tiger* var våre kallenavn, og vi holdt kontakt jevnt i et par år. Men, forandringer skjer, og vi mistet kontakt over et par år. Høsten 2010 sto for tur, et nytt skoleår var igang. En dag da jeg og mine klassekamerater satt i kantina, var også Cato der. Cato hadde tilfeldigvis kommet i samme klasse til Øystein, og Brina, Cato’s kjæreste, hadde kommet i min klasse. Det jeg ikke tenkte over da, var at Øystein satt ved siden av meg den dagen. Av alle 12-1300 elever på skolen, satt vi ved siden av hverandre. Fant etterhvert ut at det måtte være Øystein Myrvang, min tidligere soulmate. For på tiden da HU eksisterte, og vi hadde adda hverandre på msn, fant vi ut at vi var soulmates- eller sjelevenner. Vi tenkte likt, likte de samme tingene, og hadde samme smak på humor og musikk.
Jeg ønsker ikke å gå inn detaljert når det gjelder perioden vi ble sammen osv, av personlige grunner. Men, jeg vil så gjerne fortelle dere hvordan jeg har det med dette fantastiske mennesket.
Vi er samboere i en leilighet på ca 100kvm, og sammen har vi en liten kattepus. Vi har bodd der siden 22.november.2010, og trives veldig godt. Ting skjedde kanskje litt raskt, men begge to visste hva vi ville, så det var ingen hindring. Når man vil noe, utsetter man det ikke, man hopper i det.
Øystein er i mine øyne ikke som alle andre. Men, det sier vel alle forelskede sjeler. Han har en personlighet jeg ikke har møtt maken til hos det motsatte kjønn. Øystein er omtenksom, snill, morsom, sjarmerende, kjekk og herlig. Jeg har ikke stort nok ordforråd til å kunne forklare med ord hva han er for meg. Men en ting er helt sikkert, jeg er utrolig glad i han!
Jeg falt tidlig for Øystein, selv om jeg ikke kunne tillate det. Men, følelsene har ingen grenser, og man kan ikke hindre dem i det lange løp. Da jeg var nær ved å gi opp, var jeg plutselig så nære målet. Og Øystein ble min til slutt. Jeg er den dag i dag lykkelig, og jeg har aldri før kunne være meg selv 100% med en kjæreste, til nå. Øystein tar meg for akkurat den jenta jeg er, med feil og mangler, gode og dårlige sider. Er jeg drittlei alt en dag, kan jeg søke Øystein, og han muntrer meg opp og motiverer meg. Hadde jeg ikke møtt Øystein igjen, vet jeg ikke hvordan min hverdag hadde blitt. Mest sannsynlig hadde jeg nok gitt opp alt, og mistet livsgnisten helt. Takk, Øystein, for at du er min!
Og denne gutten overrasker. Før vi ble sammen, da jeg kom hjem til han, hadde han tent lys over hele hybelen og kjøpt sjokoladekjeks til meg. Jeg som blir så lett rørt, tok til tårene da, som vanlig.

Etter vi ble sammen og flytta sammen, kunne han finne på å overraske minst like mye. En kveld jeg var kje og kom hjem fra jobb, ble jeg møtt med et brev og en blomst. Brevet tok helt av, og det tok tårekanalen også. Slusene åpnet seg for å si det sånn. Gutten slutter aldri å overraske! (Du får ikke lov til det, Øystein)
Nei, jeg tror dere forstår at han har fått en hederlig plass i hjertet mitt. Takk for at jeg fikk deg, Øystein! Du er unik!
Jenta di elsker deg <3
